Slik kan økte skatter påvirke aksjemarkedet

13. september avholdes stortingsvalget. Resultatet kan få stor betydning for aksjemarkedet.

Denne uken har politikere, næringslivsledere, investorer og lobbyister samlet seg i den lille sørlandsbyen Arendal. Arendalsuka er beslutningstakernes festival. Et sted man knytter nettverk, debatterer og skaper synlighet for sin virksomhet og politikk.    Det er mange ting man kan se og høre under Arendalsuka, men som vanlig var det spesielt ett arrangement som fanget de flestes oppmerksomhet: partilederdebatten.   Et nytt Storting kan legge grunnlag for regjeringsskifte. Blir det endelig Jonas sin tur, eller henter de borgerlige seg inn mot slutten av valgkampen som for fire år siden? Startministeren heter nok uansett Jonas eller Erna, og foreløpig taler det meste for det førstnevnte.    Et regjeringsskifte vil ha betydning for aksjemarkedet de neste fire årene. Her er noen av de politiske temaene man som investor og trader bør følge med på:  

Formueskatt

Et av de store temaene som skiller høyre og venstresiden i debatten er formueskatt. Etter dagens system ligger formueskatten på 0,85 prosent med et bunnfradrag på 1,5 millioner. I tillegg har man en verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler på 45 prosent, mens den for primærbolig ligger på 75 prosent og sekundærbolig ligger på 10 prosent. Med et rødgrønt stortingsflertall ventes at dette skatteregimet skjerpes.   Arbeiderpartiet ønsker å øke bunnfradraget til minimum 1,7 millioner, men til gjengjeld øke formuesskatten til 1,1 prosent. For formuer over 20 millioner, ønsker partiet en formuesskatt på 1,3 prosent. En slik endring vil redusere andelen som får skattbar formue, mens de som har mest skattes hardere. Kritikerne til økning av formuesskatten frykter negative følger for veksten i norske selskaper, og dermed utviklingen i det norske aksjemarkedet.   Med høyere formuesskatt venter høyresiden at investeringene i bedriftene avtar. Om det er riktig er resultatet i tilfelle  reduksjon i nye arbeidsplasser, maskiner og videre vekst for selskapet. I ytterste konsekvens vil dette kunne hemme aktiviteten i norsk økonomi.    En annen potensiell konsekvens av økning i formuesskatten er at norske industrieiere flagger ut av landet slik milliardær Gustav Witzøe har tatt til orde for. Dette kan også få konsekvenser for norske arbeidsplasser og dermed aktiviteten i økonomien.    På den andre side diskuteres det hvorvidt verdsettelsesrabatten av dyre primærboliger bør reduseres. Per i dag har formuende personer et sterkt insentiv til å ha store deler av pengene sine i en dyr primærbolig, da dette kun gir et formuesgrunnlag på 25 prosent. Dette er penger som alternativt kunne vært investert i selskaper, enkeltaksjer og aksjefond. Dersom verdsettelsesrabatten på bolig reduseres, reduseres også dette insentivet, og vi kan potensielt få større tilstrømming av kapital til det norske aksjemarkedet. Med økt etterspørsel stiger også aksjekursene, på bekostning av dyre boliger – gitt at at verdsettelsesrabatten på aksjer og aksjefond forblir som i dag.  

Inntektsskatt 

Inntektsskatt splitter også partiene. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet varsler økt skatt for alle som tjener mer enn 750 000 i året, mens den blir lavere for de som tjener mindre. SV og Rødt ønsker det samme, men med et enda lavere innslagspunkt. Dette står i kontrast til høyresiden som sier at de vil gå inn for at alle sitter igjen med mer av sin inntekt.   Økning av inntektsskatten for de rikeste vil kunne utløse en skattetilpasning hvor det blir mer lønnsomt å ta ut utbytter enn å betale ut lønn. For å unngå dette kan man tenke seg et scenario hvor man også øker selskapsskatten, selv om dette ikke er varslet av noen av partiene. Uansett er det rimelig å anta at kostnaden for selskaper vil øke dersom inntektsskatten i sum øker. Dette fordi de vil måtte kompensere de ansatte med mer bruttolønn og/eller vil måtte betale mer i selskapsskatt. Dette er det motsatte av hva vi så da Donald Trump reduserte selskapsskatten i begynnelsen av sin presidentperiode og aksjemarkedet gikk til himmels.  

Oljeleting og oljesubsidier

Oslo Børs er fortsatt oljetung. Nyheter som har betydning for olje- og gassindustrien har derfor stor innvirkning på utviklingen av hovedindeksen.   Et av de store temaene i årets stortingsrabatt er grønn omstilling og norsk oljevirksomhet. Mens hø yresiden og til dels Arbeiderpartiet og SP i mer eller mindre grad argumenterer for å bevare en sterk oljeindustri, både av økonomiske og kompetansemessige hensyn, ønsker partier som MDG og Rødt å stoppe all ny oljeleting og avskaffe oljerefusjonsordningen.   Med et av disse partiene på vippen i Stortinget vil det kunne få stor betydning for oljeindustrien, og da spesielt oljeservice. Frykt for dette vil kunne utløse et større fall på Oslo Børs med giganter som Equinor, Aker BP og Subsea 7 i spissen.   

Tradere venter seg volatilitet 

Uansett hvordan stortingsflertallet blir og hvem som ender i regjering etter 13. september, vil det ha betydning for aksjeindeksene i Norge. Valg innebærer mulighet for endring og byr på ekstra spenning og volatilitet.

CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.