Både markedstiming og porteføljesammensetning er mer relevant enn på lenge.
To gjengangere blant investeringsråd er å ikke prøve å time markedet, samt å ikke bruke altfor mye tid på å flikke på porteføljesammensetningen. Spar jevnlig i brede indeksfond, så går det som regel bra til slutt. Og det viktigste er å bli værende i markedet gjennom gode og dårlige tider, for å få med seg de beste periodene som har stor påvirkning på avkastningen.
Dette er for all del gode råd som passer for de fleste langsiktige sparere, men det er også sannheter med visse modifikasjoner. Og kanskje er det mer relevant nå enn på lenge å være litt mer bevisst på valgene man tar.
Timing is everything?
Forventet avkastning fra et gitt utgangspunkt påvirkes av en rekke faktorer, deriblant inflasjon, vekst og verdsettelse.
Spesielt dersom man skal gå inn med et større engangsbeløp vil prisen på inngangsbilletten, altså verdsettelsen, ha enorm påvirkning. Bare spør en som satset alt på et norsk indeksfond 18. februar 2020 kontra en som ventet til 18. mars samme år. En måneds forskjell i inngang har gitt omtrent 70 (!) prosentpoeng forskjell i avkastning påfølgende 4,5 år. En differanse det i praksis er umulig å hente inn igjen.
Dette var rett nok et ekstremtilfelle som sjelden inntreffer, men poenget består. Og særlig relevant er det for de mange investorene med tung eksponering mot det teknologidrevne amerikanske aksjemarkedet gjennom for eksempel globale indeksfond. Jo høyere den relative verdsettelsen er i dag, jo lavere blir forventet avkastning i tiden fremover.
Grunn til forsiktighet
Den amerikanske samleindeksen S&P 500 har gitt omtrent 10 prosent i årlig avkastning helt siden oppstarten i 1928. Men de siste 10 årene har tallet vært hele 13 prosent. I dag prises det amerikanske aksjemarkedet til en P/E på rundt 28, godt over det historiske snittet på rundt 20.
Da sier det seg selv at en normalisering, såkalt «mean reversion», vil tvinge ned fremtidig avkastning. Investeringsselskapet Vanguard spår en årlig avkastning for globale aksjer på magre fem prosent for neste tiårsperiode.
Sitter man i disse dager med et større beløp man ønsker å investere i aksjemarkedet, bør man med andre ord tenke seg godt om. Et alternativ kan være å fase inn midlene gradvis over flere måneder. Det lønner seg normalt ikke, men er mer relevant når markedet er nær all-time high. En korreksjon på 5-10 prosent vil da kunne være en ypperlig anledning til å øke den langsiktige avkastningen.
Et annet alternativ er å utfordre det andre rådet, om å la porteføljen stå urørt.
60/40 må justeres?
For langsiktig sparing, for eksempel til pensjon, har den tradisjonelle 60/40-strategien (60 prosent aksjer, 40 prosent obligasjoner) lenge vært et utbredt referansepunkt.
Også vårt eget oljefond har latt seg inspirere, selv om det per i dag har en aksjeandel på nærmere 70 prosent. Dette er i tråd med hva som anbefales for unge pensjonssparere som ikke skal røre pengene på 30-40 år, da kan man fint ha 80-100 prosent i aksjer.
Teorien er at et fall i aksjemarkedet skal demmes opp av bedre utvikling i renter, men dette ble utfordret i 2022 da begge kategoriene hadde negativ utvikling globalt. Data fra Morningstar antyder at høyere inflasjon fører til sterkere korrelasjon mellom aksjer og renter, og at man derfor bør være ekstra varsom under slike forutsetninger.
Forskning fra den amerikanske storbanken Goldman Sachs antyder at avkastningen fra en tradisjonell 60/40 portefølje vil kunne variere stort over det neste tiåret. Det optimistiske utfallet er 7-10 prosent årlig avkastning under et tilnærmet perfekt «gullhår»-scenario, mens en mer utfordrende periode med stagnasjon eller stagflasjon vil kunne presse utviklingen helt ned til 3-5 prosent. Det er ikke mye å rope hurra for.
Banken lanserer tre alternativer man kan vurdere:
- fortsette med 60/40-tilnærmingen og potensielt oppnå lavere avkastning i utfordrende økonomiske tider
- re-kalibrere allokeringen mellom aksjer og obligasjoner basert på en langsiktig plan
- diversifisere med realaktiva (som eiendom, energi, infrastruktur) og vekstaksjer for mer stabilitet og mulighet for høyere avkastning
En verden i endring
En annen storbank, Morgan Stanley, tror en gradvis normalisering av økonomien etter pandemisjokket vil gjenopprette balansen i en 60/40-tilnærming – på kort sikt. Men med lengre horisont er deres analyse at en verden i endring vil kreve en annen tilnærming til porteføljesammensetning.
Særlig trekkes frem den raske utviklingen i generativ kunstig intelligens, økende bruk av fornybar energi, en mer polarisert verden og en aldrende befolkning – med flere risikoaverse investorer i høy alder.
Ingen vet hvor veien går videre, men poenget er: ved å ta aktive grep på kort sikt er det mulig å gjøre justeringer som gir et bedre utgangspunkt for god langsiktig avkastning fra dagens nivåer. Derfor er det relevant å se på om dagens timing og porteføljesammensetning er hensiktsmessig.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
