Aktive eierfond jakter nye muligheter med store mengder tørt krutt, men er fortsatt sårbare for renteutviklingen.
Private equity (PE), såkalte aktive eierfond, hadde et par tunge år med renteøkninger og medfølgende kollaps i verdsettelsen av mange porteføljeselskaper siden markedstoppen i slutten av 2021. Det globale transaksjonsvolumet falt 25 prosent i 2023, ifølge dataleverandøren PitchBook.
Flere av de mest kjente aktørene, som Apollo, Blackstone, Carlyle og KKR, har hatt kursoppganger på 30-70 prosent siden man i starten av november i fjor for alvor begynte å tro på snarlige rentekutt. For mange har den sterke utviklingen holdt seg gjennom årets to første måneder, men det har bygget seg opp en betydelig fallhøyde om bildet skulle endre seg.
En liten forsmak kom for et par uker siden, da den amerikanske sentralbanken (FED) signaliserte at det neppe blir aktuelt med rentekutt allerede i mars: flere av PE-selskapenes aksjekurser falt rundt 5 prosent på nyheten.
Lovende takter
Fjerde kvartal i 2023 viste lovende takter for PE-bransjen, med transaksjoner for totalt 124 milliarder dollar – en økning på 11 prosent fra tredje kvartal og fjorårets klart sterkeste, ifølge en rapport fra EY ved årsskiftet.
M&A-markedet var utfordrende, men PE tok del i 25 prosent av den samlede aktiviteten. Hele 31 prosent var i teknologisektoren, mer enn dobbelt så mye som neste sektor på listen – konsumentvarer. Finanssektoren doblet seg fra 5 til 11 prosent, mens industri og eiendom opplevde størst nedgang – henholdsvis fra 14 til 4 og 13 til 3 prosent. Teknologi er ventet å fortsette dominansen, og ikke minst vil det være attraktivt å kjøpe opp bedrifter med sterk ekspertise innen kunstig intelligens (KI) som kan deles med andre porteføljeselskaper.
Equity og credit
Det er ikke bare private equity som er hot igjen. De skarpeste aktørene har skjønt at det er penger å tjene ved å bruke den høye renten til sin fordel på credit-siden, gjennom å tilby lån til selskaper som nå får avslag fra bankene. Med på kjøpet får PE-fondene en attraktiv form for risikodiversifisering.
Det relativt høye rentenivået har gjort en del finansieringsavtaler mer utfordrende, men det trenger ikke være utelukkende negativt for PE-selskapene. De som har tørt krutt tilgjengelig – og det er mange - vil kunne komme inn på attraktive nivåer for å hjelpe selskaper gjennom en vanskelig periode.
Exit-utfordringer og strengere krav
Der første halvdel av 2023 ble preget av å ta selskaper av børs og mindre «bolt-on» oppkjøp i samme bransje, ble det i andre halvdel mer aktivitet også innen sekundærtransaksjoner, delvise spin-offs og private-to-private. Det ventes at denne bredden vil kunne fortsette godt inn i 2024.
Men det forblir en stor utfordring å finne gode exit-muligheter. Det ble annonsert exits for totalt 355 milliarder dollar i løpet av fjoråret, en nedgang på 28 prosent sammenlignet med 2022. Her ligger det en risiko for å bli sittende med investeringer som må nedskrives kraftig.
Mulighetene for å hente ny kapital topper derfor bransjens bekymringer, samtidig som man møter strengere forventninger enn noen gang fra ledende institusjonelle investorer. Deriblant muligheter til å komme seg ut av tidligere fond, rabatterte management fees og flere muligheter for saminvesteringer.
Faller mindre når det krakker
Som nevnt har mange børsnoterte PE-forvaltere hatt en kraftig oppgang siden oktober, og ferske analytikerestimater antyder at mye av oppsiden er tatt ut på kort sikt.
Men i usikre tider er det verdt å merke seg at private equity klarte seg betydelig bedre enn de brede aksjemarkedene både under dotcom-boblen og finanskrisen. Under førstnevnte markedskrakk falt US Buyout Index 27 prosent fra topp til bunn, mot 47 prosent for S&P 500. Under finanskrisen var tallene henholdsvis 28 og 55 prosent.
Selskaper backet av PE-fond skal også ha hentet seg inn igjen raskere og kapret større markedsandeler etter finanskrisen enn andre, ifølge en studie gjort i Storbritannia av Stanford Institute for Economic Policy Research.
Her hjemme er det nylig blitt omtalt hvordan bankene nå inviterer «vanlige» kunder inn i sine eksklusive PE-fondstilbud, som tidligere var forbehold de mer formuende kundene. Da er det verdt å være bevisst ulemper som lang bindingstid, høye avgifter og begrenset transparens.
Men oljefondssjef Nicolai Tangen er en av flere som tar til orde for at en viss PE-eksponering gir god diversifisering til en portefølje, bl.a. fordi en del av verdiskapningen i næringslivet skjer utenfor børs.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
