Alpelandet regnes som en foregangsfigur på en rekke områder, så hvorfor henger aksjemarkedet etter?
Sveits, alpelandet kjent for sine fantastiske fjell og politiske nøytralitet, har fått fornyet oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste par årene som den foretrukne destinasjon for formuende norske skatteutflyttere. Zürich og Genève rangeres stadig blant verdens beste, men også dyreste, byer å bo i.
Sveits er nesten alltid å finne i eller nær toppen av ulike rangeringer av verdens beste økonomier, som BNP per innbygger, Index of Economic Freedom, Global Innovation Index og Global Competitiveness Report.
Så hvordan kan det ha seg at det sveitsiske aksjemarkedet ikke holder følge med resten av Europa?
Slapp avkastning
SMI-indeksen på SIX-børsen i Zürich består av de 20 viktigste selskapene fra den bredere SPI-indeksen, og representerer dermed omtrent tre fjerdedeler av markedsverdien i det sveitsiske aksjemarkedet.
Hittil i år er SMI opp helt akseptable 8,8 prosent, men over de siste fem årene har den bare steget så vidt 20 prosent. I samme periode er hovedindeksen på Oslo Børs opp rundt 65 prosent, mens amerikanske S&P 500 har steget hele 95 prosent.
SMI-indeksen er fortsatt seks prosent under sin all-time high fra romjulen 2021, mens en rekke andre indekser har nådd stadige nye toppnoteringer i inneværende år
Uvanlig høy konsentrasjon
Den sveitsiske turistindustrien er det få direkte spor av i SMI-indeksen, men klokker er representert gjennom luksusvareselskapet Richemont og sjokolade gjennom matvarekonglomeratet Nestlé.
Ellers er det finans, farmasi og ingeniørdrevne selskaper som dominerer. Mange av de store, sveitsiske selskapene er blant markedslederne i sine respektive industrier, og har derfor stor prisingsmakt. Men her finnes det lite direkte eksponering mot kunstig intelligens og annen spennende teknologi som har drevet de siste års globale børsoptimisme.
I 2017 utgjorde «de tre store», Nestlé og legemiddelselskapene Roche og Novartis, hele 60 prosent av indeksen, og det ble da innført en regel om at intet selskap kan veie tyngre enn 18 prosent. For de som klager på at «Magnificent Seven»-aksjene utgjør rundt 35 prosent av S&P 500-indeksen, er det ingenting i forhold.
Kuriøst nok er revolusjonen innen slankemedisiner en felles utfordring for alle de tre store, som har havnet på etterskudd sammenlignet med Novo Nordisk og Eli Lilly. Nestlé trues dessuten av mulig store endringer i hva og hvor mye folk spiser, mens Roche fortsatt sliter med å veie opp for bortfallet av den voldsomme salgsoppgangen fra koronamedisiner under pandemien.
Et av lyspunktene er banken UBS, som har gitt 145 prosent avkastning de siste fem år, og dermed knuser de fleste andre vestlige banker. Utviklingen videre avhenger av en vellykket integrering av Credit Suisse, den skadeskutte rivalen UBS overtok i fjor.
Ikke helt selvstendig
Foruten sektorsammensetningen er det liten tvil om at den rekordsterke sveitserfrancen har slått uheldig inn på SMI-indeksen.
Mange av de store sveitsiske selskapene får sine inntekter i utlandet, men betaler mye av kostnadene i hjemlandet og rapporterer i sveitserfranc. Faktisk er valutabevegelser ansvarlig for 25 prosent av den relative utviklingen i SMI-indeksen de siste 10 årene, ifølge analytikere i Kepler Cheuvreux.
Selv om Sveits liker å holde seg på utsiden av EU og euro-samarbeidet, så påvirkes landet i stor grad av utviklingen i de europeiske økonomiene. Sveits er en viktig eksportør til eurosonen, og den stagnerende veksten i særlig Tyskland er derfor en utfordring.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår en BNP-vekst på magre 0,9 prosent for eurosonen og 1,3 prosent for Sveits i inneværende år. Dårligere økonomiske tider gir svekket etterspørsel etter sveitsiske produkter og tjenester, som ofte er høyt priset.
Usikkerheten består
Selv må Sveits kunne sies å ha fått inflasjonen under kontroll. I september lå den på 0,8 prosent, ned fra 1,1 i august og det laveste nivået siden september 2021. Styringsrenten er nede på 1,0 prosent, etter at den sveitsiske sentralbanken i mars var blant de første i Vesten til å gjennomføre et rentekutt. I slutten av september ble ytterligere ett kutt gjennomført.
Den sveitsiske sentralbanken er en av få som intervenerer direkte i valutamarkedet, så det kan være verdt å følge med på signaler derfra. En viktig vurdering har nettopp vært å stoppe den kraftige styrkelsen av sveitserfrancen mot euroen, som har vært en nesten sammenhengende trend helt siden finanskrisen.
Det så lovende ut for svekkelse av sveitserfrancen i sommer, men nå som den geopolitiske uroen har økt igjen, har investorene nok en gang flokket tilbake til trygge havner. Valutasvingninger er som kjent notorisk vanskelige å forutse, og det sveitsiske aksjemarkedet er derfor kanskje mest for spesielt interesserte i overskuelig fremtid.
For der sveitserfrancen fortsatt kjennetegnes som en trygg havn i urolige tider, er det inntil videre vanskelig å si det samme om det sveitsiske aksjemarkedet.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
