Nedsalg fra urolige pensjonister kan forsterke markedsuroen.
De siste ukene har de globale finansmarkedene vært preget av mer usikkerhet enn på lenge. Volatilitetsindeksen VIX, bedre kjent som «fryktindeksen», nærmet seg tirsdag et nivå på 30, det høyeste punktet siden børsfallet i august i fjor. De toneangivende S&P 500 og Nasdaq indeksene i USA har vært i en klar nedadgående trend i tre uker, og er inne i korreksjonsmodus etter en nedgang på mer enn ti prosent.
Diskusjonen går nå høyt om hvorvidt markedene bare opplever midlertidig volatilitet eller om dette kan være starten på en lengre og dypere nedtur.
Selv om aksjemarkedene i Europa og Kina har fått god oppdrift siden årsskiftet, vil de neppe kunne unngå å bli negativt påvirket dersom et betydelig fall skulle utløses i USA.
Men en krise kommer ikke av seg selv. Selv om det ulmer under overflaten, må det en utløsende faktor til, som regel noe få har på blokken.
Og hvor mange er det egentlig som ser for seg at ufarlige besteforeldre kan bli tungen på vektskålen?
De eldre dominerer
I USA er 80 prosent av aksjemarkedet eid av de over 55 år, ifølge analysebyrået Rosenberg Research, en andel som har steget gradvis fra 60 prosent i 1990. Nesten 40 prosent eies av de over 70 år, mens de unge under 40 eier under 10 prosent av børsverdiene.
Den velstående «Babyboomer»-generasjonen (født mellom 1946 og 1964) utgjør om lag 20 prosent av den amerikanske befolkningen, ifølge Statista, og har siden 90-tallet hatt en fantastisk reise med tung aksjeeksponering i sine langsiktige spareporteføljer.
Når de etter hvert skal sikre sine gevinster, kan det føre til et samlet nedsalg på godt over 10 000 milliarder dollar, ifølge Bank of New York Mellon. En del av dette er sågar uunngåelig, i form av tvungen nedtrapping av pensjonsplaner.
Og «boomerne» følger i liten grad den klassiske 60/40-porteføljen eller alderstilpasset nedtrapping av aksjeandel, ifølge pensjonsrådgiveren Pontera. Deres undersøkelse viser at 30 prosent av kundene i aldersgruppen 60-65 år hadde hele porteføljen sin i aksjemarkedet, mens over halvparten hadde minst 70 prosent i aksjer.
Kan bli trangt ut døren
Dette strider mot det meste av rådgivning, nettopp fordi et krakk på dette tidspunktet kan bli skjebnesvangert for pensjonsformuen. Etter hvert som flere av dem nærmer seg pensjonsalder eller andre milepæler sent i livet, vil deres evne og vilje til å sitte tungt lastet gjennom en seig nedtur bli stadig mindre.
Denne generasjonen har i voksen alder fått kjenne både dotcom-boblen og finanskrisen på kroppen, der pensjonsporteføljer på kort tid ble halvert i verdi og trengte flere år på å komme seg tilbake. En gjentagelse av noe slikt frister neppe veldig.
Når mediebildet nå domineres av spekulasjoner om en nært forestående resesjon i USA og medfølgende markedsfall, er frykten at det kan utløse en negativ kjedereaksjon der mange i denne demografiske gruppen ønsker å frigjøre midler samtidig. Da kan det bli trangt ut døren.
Imidlertid kan høyere levealder bidra til å spre nedsalgene mer utover i tid, ifølge analytikere hos investeringsbanken Jefferies, som også trekker frem at flere utenlandske investorer vil kunne bidra til å opprettholde balansen. Spørsmålet er hvor sannsynlig det er med den uroen vi ser bare noen få uker inn i Donald Trumps andre presidentperiode, der vi har sett en tydelig rotasjon vekk fra USA.
Dyrt å være gammel
Det hører med til historien at selv om «babyboomerne» regnes som velstående, så kan de komme til å slite med høye levekostnader i solnedgangsårene.
Dermed oppstår en vanskelig avveining mellom å håpe på mest mulig avkastning for å spe på en begrenset pensjon, kontra å passe på å ha nok likvide midler tilgjengelig til å ikke måtte realisere investeringer på eller nær bunnen.
Selv om Elon Musks DOGE-korstog mot offentlig ineffektivitet har lovet å ikke kutte i Medicare og Medicaid, som skal dekke helseutgifter for de over 65 år og andre med store behov, har disse ordningene begrenset omfang. Det amerikanske helsevesenet er rådyrt og må i stor grad betales på privat hånd For eksempel kan det fort koste 100.000 dollar i året å sende en aldrende forelder på et godt drevet eldresenter. Det blir stadig dyrere å betale for utvidet helseforsikring under Medicare og mange reseptbelagte legemidler har steget kraftig i pris.
Mange besteforeldre ønsker kanskje å hjelpe barnebarna inn på college, der skolepengene i USA i snitt har økt til over 38.000 dollar per student per år, ifølge Education Data Initiative.
Nødvendige matvarer har steget i pris i takt med inflasjonen, og det er blitt dyrere med oppgradering av bolig og ny bil. Andre pensjonssysler koster også mye for tiden, alt fra medlemskap på golfklubber til sesongbilletter hos de lokale idrettslagene og restaurantmåltider.
Selv for en velstående generasjon er det altså blitt dyrt å være gammel. Da kan det friste mer med kontanter i hånden enn penger låst i dyre amerikanske aksjer som er prisgitt innfallsmetoden i Det Hvite Hus.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
