2023 har ikke vært noe stort år for børsnoteringer så langt. Etter rekordaktiviteten i 2020 og 2021, med over 120 nye selskaper på Oslo Børs og tilhørende markedsplasser som Euronext Growth, måtte det nesten komme en nedtur. Nå har den vart i over halvannet år.
Man kan diskutere hvorvidt det faktisk er investorene som har lukket pengesekkene, eller om det er selskapene selv som har hatt urealistiske forventninger etter de luftige verdsettelsene fra kapitalinnhentinger i foregående år. Få gründere ønsker å bli kraftig utvannet eller innrømme at livsverket har sunket i verdi, og ingen investor ønsker å betale overpris. Da er det vanskelig å møtes på midten.
Her hjemme har det vært få noteringer å snakke om, med en håndfull selskaper som Seacrest Petroleo, Refuels, Stainless Tankers, DOF Group og Beerenberg. Kursutviklingene har vært veldig variable, så det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Norconsult er varslet i starten av november og kan gi en mer oppdatert pekepinn på om forholdene er i ferd med å lysne – i det vi går inn i årets mørkeste måneder.
Lite fri flyt
Som med det meste annet i finansmarkedene er det nyttig å se til USA for indikasjoner.
I september var det flere som erklærte IPO-markedet for friskmeldt, takket være de høyprofilerte noteringene av chipdesigneren Arm, matleveringstjenesten Instacart og Klaviyo, en automatiseringsplattform for markedsføring. Det er lett å forstå, ettersom alle tre brakdebuterte med kursoppganger på henholdsvis 25, 43 og 32 prosent i løpet av sine respektive første handelsdager.
Noen uker senere er den foreløpige fasiten mer edruelig: samtlige har falt betydelig tilbake fra toppene, og det er lite som tyder på vedvarende optimisme rundt selskapene.
Det pekes på en felles utfordring for de tre noteringene: alle hadde fri flyt i mindre enn ti prosent av aksjene, mens snittet har vært på 20 prosent for noteringer i USA de siste fem årene, ifølge statistikk utarbeidet av professor Jay R. Ritter ved University of Florida.
Det finnes gode argumenter for å begrense fri flyt i en børsdebutant, blant annet å forsterke markedets prisingsmekanismer og oppmuntre investorer til å handle også i annenhåndsmarkedet. Ulempen er at relativt små handelsvolumer kan være nok til å gi ekstreme kursbevegelser – i begge retninger.
Som så ofte før var det proffene som var tidlig inne i aksjen som kunne selge med god gevinst på første handelsdag, mens småsparerne kan måtte vente lenge på å gå i pluss.
Selger til seg selv
Mange tidligfaseinvestorer, som ikke rakk å notere sine porteføljeselskaper under den forrige boomen, har ventet tålmodig på en ny mulighet for exit. Det er naturlig å tro at flere av dem har sterke insentiver for å få til en suksessfull notering før nyttår for å bokføre gevinst.
I Storbritannia har det utfordrende børsnoteringsmarkedet tatt en interessant vending: enkelte private equity-fond har startet med å selge til seg selv. Det som først kan høres absurd ut, har en rasjonell forklaring. Når markedet for børsnoteringer har tørket inn, må de aktive eierfondene finne kreative metoder for å frigjøre kontanter til utålmodige investorer.
Det fungerer i praksis ved at et PE-fond som har vært aktivt i mange år og skal stenges ned, selger et porteføljeselskap til et nyere fond drevet av samme eierselskap, som forhåpentligvis kan selge seg ut under bedre markedsforhold om noen år. Dette er nå den foretrukne måten å komme seg ut av investeringer på, ifølge en undersøkelse Numis utførte blant 200 senior bransjeaktører.
Kritikere sammenligner metoden med et pyramidespill, og stiller spørsmålstegn ved om andelseierne i det første og andre fondet behandles likt når forvalteren skal beregne verdien av en slik intern transaksjon. Bransjen forsvarer seg gjerne med at det er verdifullt for både forvalter og porteføljeselskap at de aktive eierne blir med videre i overgangen fra den raskeste vekstfasen til en periode med bedre inntjening, selv om de tidligste investorene ønsker å hente ut gevinst.
Kan ta et år
Et klart flertall av de spurte i Numis-undersøkelsen mente at IPO-markedet ikke vil være fullt oppe å gå igjen før i fjerde kvartal neste år.
Årets ni første måneder har vært tøffe for PE-fondene, som på global basis har opplevd den laveste M&A-aktiviteten på et tiår. Fjorårets mest populære alternativ, gjeldsfinansiering, er blitt betydelig mindre attraktivt grunnet høyere renter og politisk usikkerhet foran de kommende valgene i Storbritannia og USA. Samtidig har lovgivningen for fusjoner mellom konkurrenter blitt strengere.
Nå gjenstår det å se hvor mye høstmånedene kan bidra til å rette opp totaliteten for 2023.