Sommersolen har skint på aksjemarkedene, men nå går de inn i sin tøffeste måned.
Det har vært en rolig sommer i aksjemarkedene, likevel har trenden fortsatt vært som tidligere i år: oppover.
Den brede S&P 500-indeksen steg 3,1 prosent i juli og var med det opp solide 20 prosent per 31. juli. Teknologitunge Nasdaq steg 4,1 prosent i feriemåneden og hadde gått imponerende 37 prosent ved månedsskiftet. Selv den trauste industriindeksen Dow Jones steg 3,4 prosent i juli og totalt mer enn 7 prosent gjennom årets syv første måneder.
Hovedindeksen her hjemme har nøyd seg med 4,7 prosent i 2023, men også det må tross alt sies å være godkjent.
Den positive utviklingen gjenspeiler at investorene er blitt stadig tryggere på en myk landing for økonomien, underbygget av statistikk som viser en fin kombinasjon av sterkt arbeidsmarked og avtagende inflasjon. I juni falt den samlede inflasjonen i OECD-landene 0,8 prosentpoeng til 5,7 prosent, mens G7-landene er ned fra 4,6 til 3,9 prosent.
Ny normal?
Storbanken Bank of America har lansert en interessant teori, nemlig at overdrevne verdsettelser er den nye normalen. Årets fenomenale avkastning har kommet til tross for at det blåser motvind fra (nesten) alle kanter. I USA er rentene høyere enn på 22 år, inntjeningen er ned fra i fjor og forbrukernes oppsparte midler fra pandemien begynner å tømmes.
Det er stort sett et lite knippe teknologigiganter som har dratt lasset, fordi de kan tenkes å tjene godt på mulighetene innenfor kunstig intelligens (KI) en gang i fremtiden. Men som den spekulative fornybar- og teknologiboblen i 2020-21, kan KI fort vise seg å være et nytt tilfelle av «irrational exuberance» - uttrykket den tidligere sentralbanksjefen Alan Greenspan brukte om den overdrevne optimismen før dotcom-boblen ved årtusenskiftet.
Og i det kalenderen har bikket over i august og ferien nærmer seg slutten for de fleste, står aksjemarkedet foran sin historisk tøffeste periode: den bekmørke høsten, perioden der optimismen pleier å blekne i takt med brunfargen fra stranden.
Den verste måneden
Det er kjent at høsten historisk har vært en tøff periode for aksjemarkedene. Mørket gir psykologien dårligere vilkår for risikovillighet, samtidig som mange aktører gjerne sikrer kalenderårets avkastning. Nærmere årsslutt blir det også tydeligere om selskapene klarer å nå målsetningene sine eller ei.
Men der de største og mest spektakulære krasjene gjerne har kommet i september og oktober, så er det faktisk «sommermåneden» august som har utviklet seg til å bli den mest negative. Denne statusen er av relativt ny karakter, men har vært gjeldende siden 1986.
Fra 1896 til 1986 var august faktisk den klart beste måneden for Dow Jones-indeksen, og ga i snitt 1,8 prosent avkastning – fire ganger så mye som snittet på 0,4 prosent for hver av de andre månedene. Etter 1986 har derimot måneden falt dramatisk fra første- til sisteplass, med en gjennomsnittlig avkastning på minus 0,8 prosent mot pluss 0,9 prosent for de andre månedene.
Det skorter på gode forklaringer på augusts negative forvandling. Blant annet finnes det ingen klar endring i målinger på usikkerhet rundt den økonomiske politikken i denne måneden. Slike sesongfenomener lever gjerne sine egne liv og får en selvforsterkende effekt som trosser sunn fornuft.
Skremmeskudd fra USA
Allerede på augusts første dag kom et lite skremmeskudd som fikk markedene til å skjelve: ratingbyrået Fitch annonserte en nedgradering av den langsiktige amerikanske valutautstederen fra AAA til AA+. Begrunnelsen henviste til en ventet forverring av finanspolitikken de neste tre årene, svekket politisk styring rundt gjeldstaket og en generelt økende gjeldsbyrde.
Selv om det er uenighet om hvor negativt dette vil være for markedene, vil det føre til at en del porteføljer gradvis reduserer eksponeringen mot USA.
De negative kursreaksjonene denne uken er også et tegn på usikkerheten som råder. Da kan man tenke seg reaksjonene ved mer dramatiske nyheter. Mange investorer har gode gevinster hittil i år og da kan det fort bli trangt i døren hvis flere skal selge seg ned samtidig.
Kvartalstall i fokus
Den store avklaringen investorene venter på er fortsatt hvorvidt sentralbankene skal klare å få inflasjonen ned på det foretrukne nivået på litt over to prosent, og det ser stadig mer sannsynlig ut at man ikke får vite dette før til neste år. En slik vedvarende usikkerhet kan tale for en ruglete høst.
Når markedene skyter fart litt for raskt over en litt for lang periode, er det gjerne harde data som må til for å korrigere virkelighetsoppfatningen. Halvårsrapporteringen er nå godt i gang, og tendensene så langt er sprikende. For eksempel slo Apple forventningene, men markedet svarte likevel med å sende aksjen ned to prosent. Mye grunnet at omsetningen var ned én prosent fra samme kvartal i fjor.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
