Politikk og finansmarkeder i krisetider

Investorer i Norge og utlandet reagerte skarpt på regjeringens beslutning om å pålegge oppdrettsnæringen en grunnrenteskatt. Aksjeverdien for sjømatselskapene falt med 60 milliarder kroner. I Storbritannia skapte den helt ferske regjeringen Truss et voldsomt press på pundet etter at et minibudsjett ble fremlagt. Det inneholdt blant annet et forslag om å redusere toppskatten. Reaksjonene var så voldsomme at regjeringen måtte gjøre helomvending og droppe forslaget.

 

Politikerne er i en vanskelig situasjon. Etter at regjeringer i nesten alle vestlige land innførte hjelpepakker i forbindelse med nedstengninger under pandemien, har det vært en økende forventning om at de fortsatt skal hjelpe bedrifter og borgere i vanskelige tider. I Norge og flere andre land har det blitt innført en eller annen form for strømstøtte i lys av de eksplosive energiprisene. Det koster. Nå som inflasjonen biter hardere enn på mange tiår og renten stiger, roper bedrifter og borgere på hjelp og støtte.

 

Samtidig er mange statskasser tømt etter en pandemi som resulterte i økte utgifter og reduserte inntekter. Skal det hjelpes nå, må det i stor grad skje med lånte penger. Disse blir stadig dyrere og legger derfor et ekstremt press på statsfinansene. Da den britiske regjeringen Truss fremla sitt budsjett med store ufinansierte skattelettelser og betydelige låneopptak, falt pundet dramatisk, og sentralbanken måtte intervenere på obligasjonsmarkedet. Finansmarkedene reagerer raskt, negativt og brutalt.

 

Politikere i Norge leter med lys og lykte etter nye skatteobjekter, og lakseskatten er bare ett eksempel på hvordan næringslivet blir rammet. Dette skaper en usikkerhet som er som gift for aksjemarkedene. Høyere beskatning betyr lavere overskudd og svekket evne til å investere i vekstskapende initiativer. Flere investorer spør seg: Hva blir det neste? Politikerne spør seg: Hvordan skal vi finne balansen?

 

For sannheten er at politikerne kjemper for å bli gjenvalgt. Det er det ingen selvfølge at de blir. Det nylige valget i Sverige resulterer i et regjeringsskifte hvor de borgerlige nå arbeider med å danne regjering. Hver femte stemme i valget gikk til det ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna, hvis viktigste formål er å begrense innvandringen. Dette skiftet mot høyre så vi også i Italia, hvor Giorgia Meloni får ansvaret for å danne ny regjering. Hun skal håndtere et splittet land, og vil faktisk stå i spissen for Italias 68.(!) regjering siden 1946. Med en statsgjeld på 150 prosent av BNP som skal betjenes med stadig stigende rente, ser finansmarkedene med stor bekymring på utviklingen i Roma. 

 

I Danmark har den sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen utskrevet nyvalg, som avholdes den 1. november. Det sentrale temaet i valgkampen er kampen mot inflasjonen, ikke minst de høye energiprisene. Også i Danmark er presset stort på politikerne om å levere tiltak og hjelpepakker. Skal disse finansieres med nye skatter til næringslivet?

 

I USA er det mellomvalg den 8. november, og valget kan komme til å endre maktbalansen i Kongressen. Det er valg til Kongressen: både representantenes hus og senatet. Kongressen er USAs lovgivende forsamling, og lover kan ikke vedtas uten at man har flertall i hele Kongressen. Alle plassene i representantenes hus skal velges, og en tredjedel av plassene i senatet skal besettes. President Biden er under press på mange fronter og har lav popularitet i befolkningen.

 

Den seneste orkanen Ian, som ødela store deler av Florida, føyer seg inn i rekken av utfordringer for presidenten. Responsen på den høye inflasjonen, utsiktene til resesjon, høye energipriser og en svekket konkurranseevne som følge av den høye dollaren, blir kraftig utfordret av republikanerne. Demokratene har i dag kun åtte seters majoritet i Kongressen. Skulle republikanerne vinne flertall ved midtveisvalget, kan det bli politisk handlingslammelse i Bidens resterende regjeringsperiode. 

 

Valutamarkedene har lenge fulgt dollarens sterke vekst med argusøyne, og en del spekulasjoner går på at en ny «Plaza Accord» kunne være på trappene. The Plaza Accord var resultatet av et møte mellom finansministrene fra USA, Vest Tyskland, Frankrike, Japan og Storbritannia i 1985, hvor det ble avtalt intervensjon på valutamarkedene for å svekke verdien av den amerikanske dollaren. Etter det falt dollaren markant.

 

Finansmarkedene ser nervøst frem til mellomvalget. Amerikanerne stemmer som regel med lommeboka, og en stor del av velgerne er langt fra fornøyd med tingenes tilstand.  I en periode med betydelig geopolitisk ustabilitet, store økonomiske utfordringer, energi- og klimakrise og utvidelsesdiskusjoner i Nato, fryktes politisk handlingslammelse fra USAs side. Det er kun to år til neste presidentvalg. Det stilles spørsmål om den snart 80-år gamle Joe Bidens helse, og i kulissene spøker Donald Trump som presidentkandidat hos republikanerne. Mellomvalget kan gi viktige signaler om USAs politiske fremtid, foruten å gi svar på presidentens handlingsrom i den resterende presidentperiode.

 

I år arrangeres den 20. nasjonale kongressen i Kinas Kommunistiske Parti. Kongressen som holdes hvert femte år, starter den 16. oktober og varer en uke. Det store spørsmålet investorer stiller seg, er når Kina vil lette på de begrensende 0-Covid-restriksjonene og i hvilket tempo det skal skje. Beijing er i en vanskelig situasjon. Veksten faller, det er betydelig misnøye i befolkningen om håndteringen av pandemien, boligmarkedet vakler, boligkjøperne raser, ungdomsledigheten stiger, eksporten faller og utenlandske investorer og handelspartnere mister tålmodigheten. Derfor forventes det at President Xi Jinping, som samtidig vil sikre seg fem nye år ved makten, vil signalisere en lettelse i Covid-politikken og en gradvis gjenåpning av økonomien. Det er manglende immunitet og vaksinasjon i befolkningen, så en eventuell lettelse i tiltakene ventes å komme gradvis.

 

Politisk risiko er et viktig element i investorers vurderinger. Utfordringer er det nok av, hva enten det er snakk om lakseskatt, Brexit, krig, valutakriser, handelsrestriksjoner, lovgivning, regjeringskriser, streiker eller nedstengninger. Selv de beste aksjer kan bli utsatt for overraskende inngrep, fra uventet kant. Likevel gjelder det å følge med og ta forholdsregler. Høstens globale politiske agenda er spekket med dramatikk. Spørsmålene er mange. Svarene blir avgjørende; på aksjekurser, valutakurser og rentenivåer. Hold pusten!