Ut med SEK – inn med EURO!

 

Det har lenge vært tradisjon for at svenskene har reist over Øresundsbroen for å nyte noen billige øl i Danmark. Nå har trafikken snudd, og danskene valfarter til Sverige for å shoppe og gå på restaurant. Danmark, som har knyttet kronen til euroen, har rekordsterk valuta overfor en svensk krone som fortsetter med å tape verdi. Et fall som eksperter tror vil fortsette.

 

 

- Jeg har for lengst gitt opp svenske kroner, sier Christer Gardell, grunder og partner i det svenske investeringsselskapet Cevian Capital. Han forklarer at valutaregimet i Europa er endret. Euroen er altdominerende; ellers er det bare noen mindre valutaer igjen som har veldig lav etterspørsel. Herunder den svenske kronen. – Når etterspørselen faller, så faller prisen. - Vi har nå valget mellom å gå over til euro eller å bli fattigere og fattigere. – Vi kan snart ende som Romania eller Bulgaria, advarer han i DI-podcasten Børsmorgon. Hvis svenskene skal slutte seg til euroen, vil det kreve en folkeavstemning. – Jeg så gjerne at den fant sted før neste Riksdagsvalg, sa Gardell.

 

I forrige uke falt den svenske kronen til rekordsvake 11,8 mot euro. Det var første gang at kronen krøp lavere enn den tidligere rekorden fra 2009, da svenskene måtte betale 11,65 kroner for en euro. Nå importerer Sverige inflasjon i stor stil, og seneste måling viste en prisvekst på 9,7 prosent. Dette er med på å uthule svenskenes kjøpekraft, og dyr valuta bremser samtidig reiselysten. Mens herr og fru Jönsson fortviler, kan forretningseierne på hovedgaten i Malmö knapt få armene ned. Den svenske turistnæringen og eksportører med produksjon i Sverige har også glade dager.

 

Det er mange paralleller til oss i Norge som opplever mange av de samme utfordringene. Nå styrket den norske kronen seg noe for en kort tid etter dobbel renteheving i uken som gikk, men har siden falt igjen. Det er blitt dyrt å fylle opp handlevogna og svindyrt å reise utenlands. Felles for begge land er at sentralbanken, inntil nå har vært forsiktig med å heve renten i kampen mot inflasjonen. Styringsrenten i Norge ligger nå på 3,75 prosent. I Sverige er den 3,5 prosent, innen rentemøtet kommende uke hvor markedet tror den blir hevet til 4 prosent. I Storbritannia er renten 5 prosent, i USA er den 5 - 5,25 prosent. Den europeiske sentralbanken har tre sentrale rentesatser som ligger mellom 3,5 - 4,25 prosent.

 

Sverige har imidlertid en mulighet som Norge ikke har: å slutte seg til euroen. I en folkeavstemning i 2003 sa svenskene nei takk til akkurat det, men nå snakker stadig flere om fordelene ved å bli en del av valutasamarbeidet. Dagens realiteter har naturligvis en betydelig påvirkning på opinionen. I 2012 var 80 prosent av svenskene mot å slutte seg til euroen, og kun 10-12 prosent var for. I takt med at kronen har svekket seg, er motstanden redusert. I mai i år, innen den siste tids kronesvekkelse, var over 30 prosent av befolkningen for å tilslutte seg valutaen, og 50 prosent imot. Omkring 20 prosent var usikre. Christer Gardell er ikke i tvil: - Med alt det vi nå vet, var beslutningen fra folkeavstemningen i 2003 en feiltakelse. – Vi må inn i euroen om det svenske folket ikke skal bli fattigere, sa han. Derfor er han også overbevist om at folket vil stemme ja til å la kronen erstattes av euroen. Andre eksperter er ikke så sikre.

Sverige er en av Norges viktigste handelspartnere. I 2022 eksporterte Norge varer og tjenester til Sverige for nær 158 milliarder kroner, mens importen var på omkring 130 milliarder. Skulle svenskene gå over til euro, ville det ikke nødvendigvis være problematisk for Norge. I dag er eurolandet Tyskland vår viktigste handelspartner, og stadig flere norske bedrifter har begynt å prise sine varer i euro. Men det skal ikke utelukkes at den norske kronen kan bli enda mer isolert.

 

Sentralbanksjefen i Sverige, Erik Thedéen, har uttalt at han ønsker en sterkere svensk krone. Skal han oppnå det, må han heve renten kraftig, og så risikere at økonomien går i stå.

 

Christer Gardell er klar: - Riksbanken kan ikke redde kronen. - Valget ligger hos den svenske befolkning, sier han kategorisk. Det neste spørsmål er så om, og så når, politikerne tør trykke på knappen til en folkeavstemming om euroen.