Nå er det inntjening og konsolidering som gjelder.
For strømmetjenestene har det vært noen år med aggressiv krig om markedsandeler, men nylige uttalelser fra flere av toppsjefene tyder på en oppmykning i forholdene dem imellom.
De har rett og slett begynt å snakke varmt om hverandre. Kanskje har de tatt innover seg en ny virkelighet, der en håndfull av dem må finne ut hvordan de kan sameksistere.
Innhentet av virkeligheten
For noen år siden skulle plutselig alle medieselskaper som hadde noe som helst innhold å snakke om ha sin egen strømmetjeneste, og de forventet at forbrukerne skulle betale 50-150 kroner i måneden for akkurat deres tjeneste.
Som mange andre teknologiselskaper, hadde strømmetjenestene lenge et ensidig vekstfokus - på bekostning av det meste annet. Produksjonsbudsjettene var tilsynelatende uendelige da biblioteker skulle fylles med nytt, prestisjefullt innhold som kunne lokke til seg seere.
Men de som serverer oss den beste fiksjon er nå blitt innhentet av realitetene. For dette kunne ikke være bærekraftig.
Den langvarige krigen om markedsandeler har roet seg, og tiden er over da antall abonnenter var det eneste nøkkeltallet som gjaldt. Nå er lønnsomhet og kontantstrøm i fokus, og de som ikke leverer står i fare for å forsvinne.
Første offer?
Den langvarige budkampen om Paramount Global, studioet bak filmklassikere som « Gudfaren»-trilogien og «Mission: Impossible»-franchisen, kan nærme seg slutten. Deres Paramount+-tjeneste regnes av mange som en av de dårligste, og kan fort forsvinne i dragsuget. Det vil i så fall markere den første store taperen i strømmekrigen, men neppe den siste. Flere vil måtte bli spist eller gi opp.
Mange av konkurrentene etterligner nå Netflix i sin kamp for overlevelse og relevans: introdusere flere abonnementsnivåer med ulik grad av reklame, og investere i bredere utvalg av eldre innhold. Med høyere renter og generelt vanskeligere investeringsvilkår går det mot større grad av billig innhold som reality-serier heller enn dyre dramaproduksjoner.
Et litt absurd utslag av denne utviklingen kan bli at strømmetjenestene beveger seg mer i retning av de tradisjonelle, lineære tv-kanalene de var ment å erstatte.
Først og størst
Da de store kanonene, både tradisjonsrike Hollywood-studioer og big-tech litt lengre nord i California, for alvor meldte seg på i strømmekampen, ble konkurransebildet på kort tid i heftigste laget.
Amazon, Apple og Disney, med sine nærmest uendelige pengesekker fra bredt diversifiserte forretningsmodeller, hadde alle forutsetninger for å skape betydelig trøbbel for pioneren Netflix, som bare hadde ett kort å spille på.
Men man skal ikke undervurdere verdien av spisskompetanse: Netflix har brukt sin «first-mover advantage» godt, både til å foredle brukeropplevelsen og til å bygge opp sine egne datasett på bakrommet – notorisk godt skjult for omverdenen. Ingen kjenner strømme-markedet, og brukerne, bedre enn den originale eksperten.
Netflix har dessuten opparbeidet seg en global rekkevidde, delvis gjennom suksessfull satsing på lokalspråklig innhold i store ikke-vestlige markeder, som få av konkurrentene kan matche. Selskapet har bygget opp et stort bibliotek, og er ikke minst flinke til å rotere og fornye innholdet med jevne mellomrom.
Ser man på Netflix-aksjens kursutvikling de siste tre år er det en klar comeback-historie som tegner seg. Fra en topp på 690 dollar i oktober 2021 dundret kursen ned i 175 sommeren 2022. Nå er den oppe rundt 650 igjen. Troverdigheten er gjenvunnet.
To vinnere
Men det er ikke så enkelt som at Netflix er den udiskutable vinneren. Skal man kåre en seierherre i strømmekrigen må man rett og slett bestemme seg for hvilket nøkkeltall man skal tillegge mest vekt:
Netflix forblir størst målt i antall abonnenter, med rundt 270 millioner globalt. Men til tross for at Amazon Prime Video «bare» har 200 millioner betalende brukere, er den en sterk konkurrent på omsetning gjennom sin litt annerledes modell der man kan kjøpe og leie enkelttitler og få tilgang til andre strømmetjenester. Her er det ikke rett frem å sammenligne epler med epler.
Trolig vil vi fremover kunne forvente enda større differensiering på ulike abonnementsmodeller, der det blir vanskeligere å gi et klart svar på hva en bruker egentlig er verdt. Dermed ligger det an til en fortsatt spennende toppduell, med en kontinuerlig flikking for å finne den perfekte balansen mellom brukervekst og lønnsomhet.
Andre aktører som Apple TV+, Disney+ og MAX (tidl. HBO) er fortsatt i høyeste grad med på leken. Utfordringer til tross, strømmemarkedet forblir attraktivt. Derfor gir det mening med en våpenhvile blant de store, som kan dele markedsandeler seg imellom i klassisk oligopol-stil.