50 år etter krigens slutt kan amerikansk involvering nok en gang skape problemer.
Ting begynte å se riktig så lovende ut for Vietnam, da landet de siste årene har nytt godt av de multinasjonale selskapenes «Kina+1»-strategi. Apple og Intel var blant gigantene som etablerte seg med nye fabrikker i landet da risikoen ved Kina-avhengighet ble for stor.
For Vietnam har det gitt gode forutsetninger for å kunne kopiere Kinas vekstreise. Først som et foretrukket produksjonssenter for Vestens økonomier, for deretter å kunne jobbe seg videre oppover næringskjeden til en mer tjeneste- og forbruksdrevet økonomi.
Vietnam har i flere år hatt en årlig økonomisk vekst som mange kan misunne dem. BNP-veksten har ligget på 6,25 prosent i snitt i perioden 2000-2025, og myndighetene ser for seg tosifret vekst for neste femårsperiode.
Landet tjente godt på handelskrigen mellom USA og Kina i Donald Trumps første periode, men det kan nå slå tilbake på dem.
Kan ramme veksten
USAs handelsunderskudd med Vietnam hoppet fra 39,5 milliarder dollar i 2018 til 116,2 milliarder i 2022, ifølge US Census Bureau. Bare Kina og Mexico tjener mer enn Vietnam på handelen med USA.
Da blir man utpekt som handelsfiende. Trump har ikke rettet altfor mye fokus mot Vietnam i pressen, men den begrensede ordbruken har vært brutal: «Landet er nesten den verste overgriperen av alle, de utnytter oss enda mer enn det Kina gjør,» sa han til Fox Business tilbake i 2019. Han har også omtalt landet som en «valutamanipulator».
Trumps uttalelser står i sterk kontrast til Joe Biden, som fremhevet Vietnam som en strategisk alliert i Sørøst-Asia og støttet landets produksjon av halvledere.
For Vietnam er sårbarheten stor: nesten 30 prosent av eksporten går til USA, ifølge Financial Times. En varslet tollsats på 20 prosent kan i verste fall svekke Vietnams årlige vekst med så mye som fire prosentpoeng, ifølge en analyse fra den Singapore-baserte banken OCBC.
Midt i handelsskvisen
Atter en gang befinner altså Vietnam seg i en utfordrende skvis mellom USA og Kina, som en mild moderne variant av krigsårene 1957-1975. Denne gangen er det ikke en ideologisk kamp mellom kapitalisme og kommunisme som sådan, men en handelskrig med toll som skarpe våpen.
For der USA er landets største eksportdestinasjon, er Kina den største handelspartneren og markedet det importeres mest fra. Kinesiske selskaper står dessuten for en tredjedel av nye investeringer i Vietnam, ifølge tall fra myndighetene, i et forsøk på å unngå handelsrestriksjonene rettet mot eget hjemland.
Nettopp denne praksisen kan bli problematisk dersom Trump-administrasjonen skulle bestemme seg for at deler av vietnamesisk eksport til USA i realiteten stammer fra Kina.
I Vietnam er man bevisst problemstillingen og jobber med å luke ut kinesiske produkter som får et «Made in Vietnam» stempel uten at verdiskapning er blitt gjennomført lokalt.
Regjeringen har dessuten foreslått en rekke tiltak for å jevne ut handelsbalansen med USA, deriblant storinnkjøp av Boeing-fly og amerikansk teknologi.
Kanskje blir løsningen å sikre god behandling av Donald Trumps og Elon Musks planlagte investeringer i landet, henholdsvis et omfattende golfanlegg til 1,5 milliarder dollar og et Starlink-prosjekt.
«Bambusdiplomati»
Det er vanskelig å gjør både USA og Kina til lags. Med sitt såkalte «bambusdiplomati», kjennetegnet av fleksibilitet, motstandskraft og uavhengighet, gjør vietnamesiske myndigheter sitt beste for å balansere på en stadig tynnere line.
Grunnet frykten for å bli presset til å velge side, har Vietnam siden 2016 hatt som uttalt politisk strategi å opprettholde nasjonal suverenitet og uavhengighet, samtidig som man tilpasser seg den komplekse og skiftende dynamikken i global geopolitikk. Konseptet er inspirert av lignende nøytrale holdninger til internasjonal storpolitikk sett i land som Singapore og Sveits.
Vietnam rangeres av MSCI som et «frontier market», nivået under fremvoksende markeder. Det innebærer med andre ord både stor risiko og stort vekstpotensial. Flere ETFer og fond tilbyr eksponering spesifikt mot det vietnamesiske aksjemarkedet, eller mot «frontier markets»-indeksen der Vietnam utgjør hele 25 prosent.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
